Mye å hente for marginjegerne
Geno-konferansen Fjøs og Finans samlet 170 deltakere til to dager med fag og nettverksbygging og mange tips for mer melk på tanken og bedre tall på bunnlinja.
.jpg)
Engasjerte deltakere.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
Avl var første tema på konferansen som ellers spente over temaer som kalveoppdrett, grovfôrproduksjon, kutrivsel, fôring og økonomi. Budskapet fra avlssjefen i Geno, Håvard Melbo Tajet, var å stole på GS-verdiene når avlsplanen settes opp. Han viste til veldig godt samsvar mellom GS-verdi for melk og den faktiske ytelsen. Framgangen for ytelse har vært formidabel for NRF-kua. Sammenlignet med 2001 utgjør mer melk og mer innhold i melka rundt 19 000 kr pr. ku og år. i tillegg har laktasjonskurva endret seg. NRFkua når laktasjonstoppen senere og ytelsen har økt mest andre halvdel av laktasjonen. En gladnyhet for neste år er at for første gangen i historien er en hel eliteoksepulje kollet. Alle eliteoksene i pulja som distribueres i mars er enten heteroeller homozygot kollet.
«Et mål uten plan er et ønske!»
Rett kalv i rett ku til rett tid
.png)
Figur 1. Sammenheng mellom GS-verdi og det vi opplever på fjøset
.jpg)
Veterinær Niels Randel Nyengaard fra Danmark fortalte at faste besøk i besetningen av veterinær er lovfestet i Danmark. Alt etter størrelse er kravet fra to årlige besøk til ukentlige.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
.jpg)
Endrerud tok grep og bygde rett og slett et eget kalvefjøs med skapeareal og liggeplass på djupstrø og masse frisk luft.
Foto Solveig Goplen
.jpg)
Overbygg over kalvehyttene ble en stor forbedringe for Kåre Larsen.
Foto: Privat
.jpg)
Vegard Hykkerud fra Alta lykkes med store avlinger og god kvalitet på grovfôret i Alta. Hør mer om hvordan han gjør det i Geno-podden (geno.no/fagstoff-og-hjelpemidler/podcaster/genopodden).
Foto: Rasmus Lang-Ree
Sammen med fagleder avl i Tine, Svein-Egil Skartveit, presenterte Tor-Erlend Eiane hvordan avlen drives i besetningen på Idsal gård i Strand i Rogaland. Tor-Erlend fortalte at avlsinteressen ble vekket da Geno kjøpte inn den første oksekalven (12037 Eiane). Han begynte å GS-teste kvigene, men syntes det var så spennende at han testet førstegangskalverne også og da det var gjort tok han like godt med alle kyrne. Svein- Egil var helt klar på at GS-testing er nøkkelen til å ta bevisste valg i avlen i besetningen. På Idsal settes det opp avlsplan fire ganger i året. Tor-Erlend er bevisst på å utnytte prisløypene både for melk og kjøtt. Han var tidlig ute med å ta i bruk kjønnsseparert sæd og tok skrittet helt ut og bruker ikke konvensjonell NRFsæd. Kjøttfesæd brukes på alle hunndyr det ikke skal rekrutteres etter, og tallenes tale er klar på hvor mye det er å hente på krysningskalver sammenlignet med ren NRF (se ramme). Tor-Erlends råd er å stole 100 prosent på indeksene. Svein-Egil fulgte opp med å si at var bedre å henge gromkua med lav avlsverdi på veggen i glass og ramme enn å rekruttere etter henne.
Forebygging avgjørende
Fagdyrlege i melkeproduksjon, veterinær Niels Randel Nyengaard fra Danmark, har lang erfaring med faste besetningsbesøk. Han er overbevist om at forebygging er avgjørende for et godt resultat i melkeproduksjonen. Anbefalingen hans var å finne ett til tre fokusområder med potensial for forbedring i hver besetning. Livstidsytelse, fôrkostnader og oppdrettet ble trukket fram som viktig for de økonomiske resultatet. Etter hans mening har de i Danmark de siste 10 årene lyktes med grovfôrutnytting, livstidsytelse, overgangsperioden og antall sjukdomsbehandlinger. Derimot har de ikke klart å få ned dødeligheten på kyr og kviger. Han kom med klare råd om tilvekst på kalv (se ramme), og hadde et veldig godt tips: Lag lett tilgjengelige tau med knuter for riktig brystmål. Da er det veldig kjapt å sjekke kalvenes tilvekst.
Smitten bort fra kalven eller kalven bort fra smitten
Magnus Enderud fra Aurskog Høland presenterte sammen med Geno-veterinær Jorid Lybæk hvordan han hadde klart å løse utfordringer med kalvehelsa. Etter at nytt fjøs ble tatt i bruk i 2021 var det hele tiden en eller flere kalver som hadde diare eller symptomer på luftveisinfeksjoner. Etter tre år ble løsningen å bygge en uisolert talleavdeling til kalvene. Hit flyttes kalvene før de er ei uke og det har gitt forbedringer. Magnus fortalte han også ha investert i melketaxi for å gi lik mengde melk med samme temperatur ved hverfôring.
- Det er bedre å gå ut å fôre frisk kalv enn fôre sjuk kalv inne, oppsummerte Magnus.
Et overordnet prinsipp for å løse et kalvehelseproblem er enten å ta kalven vekk fra smitten eller smitten vekk fra kalven. Også for Kåre Larsen i Vestfold ble løsningen å ta kalvene ut av fjøset. Smitten gikk fra ku til kalveavdeling og det ble mye sjukdomsbehandling. Kalvehytter ute forbedret kalvehelsa, men det var først da de tok et skritt til og lagde et overbygg over hyttene at Kåre syntes det ble en velfungerende løsning.
Tre slåtter og høy avling i alta
Vegard Hykkerud i Altas tar to eller tre slåtter av avhengig av forholdene. Han har tatt inn raigras i frøblandingene. Enga pløyes hvert fjerde år og boostes med isåing av raigras siste året. Forutsetningen er en tidlig førsteslått.
- Heller slå tidlig å få litt fuktig fôr enn å vente, var Vegards råd. Han la til at bruk av ensileringsmiddel var avgjørende når det høstes fuktig gras.
Vegard har bevist at det er mulig å ta grasavlinger på 1 000 kg tørrstoff pr. dekar selv så langt mot nord. I tillegg til den økonomiske gevinsten sa Vegard at ting går lettere i fjøset med godt grovfôr!
Litt å ta med seg fra fjøs og finans
Over 8 000 kr mer for krysning
Slakteoppgjør ren NRF sammenlignet med krysning Charolais x NRF (fra Idsal gård)
Charolais x NRF: 374, 8 kg, R+, tilvekst 765 g/dag
Pris pr. kg 61,08 kr + 4,0 Norsk kjøttfe + 5,25 kr distriktstilskudd + 13 kr i kvalitetstilskudd + 2,50 kr i avtaletillegg + 3,20 i puljetillegg gir kilospris: 89,33 kr
Oppgjør: 89,33 kr x 374,80 = 33 368,44 kr.
Ren NRF: 328,3 kg, O+, tilvekst 662 g/dag
Pris pr kg: 56,48 kr + 5,25 kr distriktstilskudd + 8,70 kvalitetstilskudd + 2,50 i avtaletillegg + 3,20 i puljetillegg gir kilospris på 76,13 kr.
Oppgjør: 76,13 kr x 328,3 = 24 993, 47 kr.
Forskjell i favør krysningsoksen: 8 374,97 kr
Kostnader fruktbarhet
Forsinket brunst etter kalving: 1 500 kr pr. dyr pr. uke
Uønsket sen start inseminasjon på kvige: 1 000 kr pr. dyr pr.?
Omløp 6 000 kr
Kvægdyrlegens kalvetips
Kalven skal fordoble vekten fra 40 kg til 80 kg på 8 uker
Mål enkelt med et tau med knuter (40 kg = 70 -72 cm og 80 kg = 91-93 cm)
Start med avvenning når kalven eter 1 kg kraftfôr/dag
Overgangsperiode fra melk tilkraftfôr minimum 2-3 uker
Utranger kalver med lav tilvekst
Utranger kalver som ikke drikker 20 prosent av kroppsvekten fra uke 2 Kvægdyrlege Niels Randel Nyensgaard, Danmark
Gevinst riktig innkalvingsalder, kroner pr. måned
Verdi 1 måned melkeproduksjon (28 kg/dag x 6,24 kr) : 5242
Økt kalveproduksjon pr. måned (3000 kr/12): 250
Kraftfôrforbruk 8 kg x 5.60 kr x 30: 1334
Gevinst pr. måned: ca. 4 000 kr
Mest holdbare NRF-besetning
Under festmiddagen på Fjøs og finans delte styreleder i Geno Vegard Smenes ut priser til den mest holdbare NRF-besetningen 2025 og til oppdretter av beste NRF-elitekvige i 2024.
.jpg)
Olav og Beate Solstrand Ugulen fra Luster fikk tildelt pris for NRF-besetning med best holdbarhet.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth.
.jpg)
Vinner av prisen for beste NRF-elitekvige i 2024 er oppdretter Jan Sverre Moe fra Kyrksæterøra for 80645 Fjona-PP. Her med Genostyrelederen til venstre og Mette Småge Mo i midten.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth.

